I et innlegg på LinkedIn kunne jeg i går lese at bedrifter, organisasjoner og regjeringer investerer voldsomt i kunstig intelligens. Norges regjering har tilsynelatende valgt å satse på forskning på KI, noe som kan være veldig bra, men ikke alle vil forske – de vil bare optimalisere bruken, som jeg forstår det etter å ha tittet litt rundt. Disse kildene får du søke opp selv. Dette innlegget er en kommentar.

Innlegget jeg viser til var for øvrig en uke gammelt og delt av en av mine forbindelser, men det er fortsatt forferdelig relevant. Det opprinnelige innlegget er skrevet av Anders Eidesvik og du kan lese det ved å klikke på lenka.

Da ble jeg provosert. Hvorfor i all verden “satses” det på KI? For at staten skal kunne forsikre seg om at enda flere vil gå uten jobb på lang sikt? For at folk skal bli så lite reflekterte at de ikke lenger bryr seg om å stemme ved valg eller stille spørsmål ved menneskerettighetsstridende avgjørelser som blir tatt?

Hvis noen har sett filmen Idiocracy, så skjønner dere kanskje hva jeg mener eller hvorfor jeg har vært skeptisk til kunstig “intelligens”. Man kan jo også for øvrig se på den norske definisjonen av ordet intelligens og den engelske definisjonen av det ordet som det har blitt oversatt fra – på engelsk har dette ordet flere mulige betydninger, mens det på norsk er synonymt med den mentale evnen til å forstå sammenhenger Dessverre er det nok mange som forstår det som ensbetydende med smart, oppvakt, mentalt avansert, eller hva man nå vil kalle det. Derfor er det rimelig å anta at mange tror at KI er en slags reflektert robot, mens sannheten er en annen.

KI er laget for å finne sammenhenger for å sende brukeren i riktig retning – det er ikke en allvitende professor som sitter med fasiten i backenden og sjekker alle kildene før den gir deg noe som for deg ser ut som et svar. For de som bruker gratisversjonen av KI (les: En versjon som ikke er spesifikt programmert for et angitt formål) til å skrive personlige hilsener, nyhetsartikler og eksamensoppgaver helt ukritisk, heller enn å bruke det som en sparringspartner når man står litt fast, blir dette en slags snarvei som gjør at man selv lar være å bruke de mentale tankeprosessen vi trenger for å kunne lagre informasjon. Og hvis vi glemmer å øve oss på å lære ting ordentlig? Ja, da skal det godt gjøres å greie seg ute i den virkelige verden. Som musklene i kroppen vår trenger også hjernen å brukes for å opprettholde god form.

Kortere sagt, som en ekstra tjeneste til deg som bruker programvare til å få lest opp denne teksten så du kan lytte mens du ser på kattevideoer samtidig, så vil hjernen få inntrykk av at du er ferdig med å lære ting eller være kreativ, så da er det ikke noen vits for den å drive å lagre ny informasjon eller jobbe for å optimalisere arbeidsminnet heller.

Hadde den hjernen vært en harddisk, så hadde du sikkert bytta den inn til fordel for en ny med bedre prosessorer. Men hjernen vår har vi liksom bare en av, da. Kan ikke bare stikke på clasærn og kjøpe en ny.

Nå er det ikke lenge siden forskere kunne fremlegge vitenskapelig bevis på at bruk av KI kan være fordummende, noe som strengt tatt ikke burde komme som noen voldsom overraskelse, siden ukritisk bruk av KI eliminerer behovet for å huske ting eller å bruke den kreative delen av hjernen. Bruker du KI for å utføre arbeidsoppgavene dine, så blir det jo nesten som du gir deg selv en liten lobotomi hver eneste dag. Selv om en lobotomi strengt tatt i det minste er stimulerende på hjernen. TV2 har publisert en sak om MIT-studien, om du kan lese når du klikker på lenken.

Med internett tilgjengelig nesten overalt, så er det fort gjort å søke opp ting på mobilen, heller enn å prøve å dra ting fram fra minnet. Men om du noen gang har vært på quiz og funnet et sånt gullkorn som har festa seg langt inni hjernebarken, og som du nesten ikke husker hvorfor du vet, vet hvor tilfredsstillende mestringsfølelsen er når du kommer på det av egen maskin.

Det er juks å bruke mobilen! Man blir vel ikke spesielt stolt av det heller, tenker jeg. ‘Se så flink jeg er til å bruke søkemotoren’, liksom.

Nå skriver folk snart ikke lenger kort, taler, sangtekster eller kjærlighetsbrev heller. Hva skjer da, tror dere? Det er vel mer enn rimelig å anta at man blir ganske emosjonelt avstumpa?

Å bruke KI helt ukritisk blir som å spørre en korrupt president om noe han ikke har svaret på; du kan nesten banne på at han kommer til å gi deg et svar uansett, som han rett og slett har henta ut fra løse lufta. Fantasi og oppspinn, som han finner på fordi han vet hva du vil høre og hvordan han kan bruke det til å stille seg selv i et bedre lys. Ville du tatt det for god fisk også?

Samfunnet er i ferd med å tilpasses de som benytter seg av snarveier, noe som jeg fryktet vil gå utover livskvaliteten til de aller fleste av oss. De av oss som har litt over gjennomsnittlig voldsom hjerneaktivitet blir diagnostisert og medisinert for å innsnevre et tilsynelatende schizofrent fokus og hemme evnen til å gjøre tusen ting
samtidig, for så å bli oppmuntret til å bruke KI som mestringsverktøy.

Mener dere virkelig at de som faktisk er godt nok rustet til å takle en verden etter samfunnsraseringen som truer i horisonten skal bedøves og handlingslammes? De er jo så godt som laget for krisesituasjoner. Kanskje litt ubrukelige når trykket letter, men allikevel de eneste som greier å holde hodet kaldt og jobbe seg gjennom når det stormer som verst. Den gode gamle kjemp-eller-flykt-responsen fungerer hensiktsmessig for disse menneskene.

Strengt tatt har katastrofen og krisen allerede rammet oss. Hardt. Men det er tilsynelatende svært få som har evne til å tenke over noe utover sin egen mobilskjerm lenger, så da er det heller ingen som bryr seg.

Er det for mye forlangt å ønske seg en liten meteorskur, akkurat kraftig nok til at Internett og programmeringsbasene kræsjer? I det aller minste kan jeg vel få lov til å slippe at tastaturet mitt setter inn orddeling der det absolutt ikke hører hjemme, eller slipper å måtte omprogrammere min egen mobil, nettleser eller Office-pakken jeg betaler for, for at jeg skal slippe å få opp misvisende informasjon når jeg forsøker å finne noe på nett?

Jeg satt på trikken og skreiv dette, så det så vel ut som jeg også har gitt meg hen til den digitale verden med stjerner i øynene. Det vil jeg ikke ha noe av, så jeg la vekk mobilen og lot fingerdiaréen hvile litt istedenfor.

Nå er det nemlig nok. Jeg vil lese en bok, dra på quiz, se en film jeg husker noe av, sette telefonen i flymodus eller la den ligge i lomma og gå meg en tur og se omgivelsene mine helt ufiltrert, bare en liten stund, sånn at hjernen får skrudd seg på igjen. Det synes jeg du kan bli med på også.

Ikke tro på alt internett forteller deg.

Håper resten av uka for blir nydelig og fri for KI, med mindre du trenger noen å kaste litt ball med, i fravær av egnet menneskelig samtalepartner. Det er jo ikke alltid sunt å debattere med seg selv heller.

Men slå et slag for hjernen din – den er nemlig fin å ha når den får fungere som den skal. Og ta å drit i å la KI skrive konfirmasjonstalen til ungene dine, eller en god vits du kan dra i festlig lag.

Kommer det ikke fra hjertet, så kan man la være. Det gjelder det aller meste.

Men nå er det nok ord på sida her, så her avslutter jeg rett og slett.